Hjertelig velkommen hit. Ollefondet

fyller 30 år. Og det er jo en ganske

utrolig historie, for det begynte jo

faktisk med at Norge hadde penger som de

bestemte seg for at de skal vi ikke

bruke. I dag er fondet verdt 20000

milliarder. Eh, Oljefondet eier over 1%

av alle børsnoterte selskaper over hele

verden. Og vi har alle sammen blitt

ganske rike aksjeiere, enten vi tenker

over de hverdagen eller ikke.

Men fondet har blitt stort. Men det er

ikke sikkert at det er det mest

interessante ved det. Det er mer

interessant egentlig at hele modellen

har holdt gjennom alle disse årene. Vi

har hatt finanskrise, eh vi har hatt

flere oljekriser, vi har hatt pandemi,

krig og ikke minst vi hatt veldig mange

ulike regjeringer, men likevel eh så har

Norge i hovedsak holdt fast ved ideen om

at oljeformunen,

den tilhører ikke bare oss som lever nå.

Selv om fristelsene har vært mange på

veien.

Så i dag så skal vi se både fremover og

bakover. Og vi skal møte aller først

mannen som fikk jobben med å bygge opp

fondet fra starten. Vi skal møte noen av

dem som skal utvikle det videre. Og så

er det jo selvfølgelig Nikolai Tangen

til slutt og som vi skal spørre om hva i

all verden gjør man for å for å beskytte

en så stor oljeformue eh de neste 30

årene? Og vi har hørt fra han gjennom

Arendalsuka. Han har minntet oss på til

stadighet at dette her kommer kanskje

ikke til å vare evig. Men aller først eh

hvordan bygger man egentlig et oljefond?

Da Knut Skjær ble Olfondets første leder

så var fondet ganske langt unna det det

er i dag. Han fikk i praksis oppgaven

med å starte alt sammen helt fra bunnen

av. Han bygde organisasjonen, systemene,

kulturen, eh alt som handlet om

forvaltningen av norske oljeforbunn. Så

det mest interessante er kanskje nettopp

dette her, at det var en gjeng som

startet dette her helt for bunn av eh og

måtte lage spillreglene før man hele

tatt visste hvordan spillet så ut. Så

velkommen Knut Kjær.

[applaus]

Og det er det er faktisk veldig stas å

ha Knut her. Og det er mange som kanskje

ikke kjenner Knut så godt, for han han

har ikke vært så på en måte så mye ute i

media og så eh kanskje eksponert som

Nikolai Tangen har vært, men han eh det

er helt fascinerende eh hva han har vært

med på og bygget opp. Du kan tenke deg

selv å stå med to tomme hender og så

skal du lage et eller annet som du ikke

aner hva skal bli. Eh og jeg må si det

jeg nesten er mest fascinert over, det

er jo eh, vi som vet hvor uene

politikerne er. hele tiden. Hvordan

klarte man å bli enige om å opprette eh

dette fondet og ikke minst at man har

klarte å holde fast ved den modellen

over tid? Så jeg vil gjerne Kan du

snakke litt om det altså hvordan hvordan

var den politiske situasjonen da?

Hvordan klarte Jeg skjønner ikke hvordan

man fikk det til jeg.

>> Ja, altså min jobb var jo å starte å

bygge maskinen eh det som er Norges Bank

Investment Management. Og det er bare en

bitte liten del av det som nå er

Olfondet.

Eh, det er jo et nasjonalt prosjekt som

startet på 1960-tallet med oljefunn,

norsk oljepolitikk.

Så at det har gått så veldig bra med

oljefondet.

Eh, det hviler på skuldrene av en

utrolig vellykket norsk oljepolitikk. Og

som Norge klarte det kunststykket å få

mange internasjonale oljeselskaper

interessert eh entreprenørskap

og samtidig skattelegge 80% av profitten

inn i salgskassen. Jeg vet ikke om noe

land i verden som har klart det samme og

så blir det etter hvert et oljefond. Og

det Norge klarte med oljepolitikken, det

var at når det kom en ny regjering, så

fortsatte den med den samme politikken

som forrige. Oljeselskapene kunne

investere for 10, 20, 30 år framover. Og

den tradisjonen, en slags nasjonal

dugnad, har politikerne fortsatt med

oljefondet. Og så kom jeg inn da og så

var jobben å bygge den maskinen som skal

gjøre da jobben for det politiske Norge

og spare disse pengene best mulig.

>> Men tror du sånn helt ærlig eh og jeg

vet egentlig hva du skal svare på dette

her, men tror du at man har fått det til

i dag? Altså det er jo så vidt de klarer

å bli enige om den minste ting nå, så

blir enige om noe så stort og sette av

pengene og ikke bruke de nå. Altså hadde

man hadde man fått til akkurat det man

fikk til da?

>> Eh jeg tror det. Eh det er sånn nasjonal

dugnad. Og jeg tror vi har det sånn i

det landet her at når ting er ordentlig

viktig da tar vi en dugnad og så får vi

det til. Så det er en styrke med det

norske samfunn som viser seg med

oljepolitikken, som har vist seg med

oljefondet og som jeg tror også vil vise

seg når vi virkelig blir eh truet til

det og må det og kan det.

>> Men hadde hadde hadde politikerne den

gang visst hvor stort det hadde blitt?

Tror du ikke at de hadde tenkt, men ok,

vi kan jo i hvert fall bruke en del? Eh

eller skjønte de altså jeg bare all

historien jeg lest fra den tiden når de

begynte å snakke om handlingsregel og de

fikk jo nesten ikke noe oppmerksomhet.

Så det var nesten ingen som skjønte hva

som var i ferd med å skje. Eh,

hadde man sagt i i 2026 så står vi der

det er 200000 milliarder kroner. Tror du

ikke de har sagt da, "Ok, men da kan vi

i hvert fall bruke dobbelt så mye."

>> Nei, altså det er kanskje bra at man

ikke visste det den gangen, men også før

oljefanet begynte så var det politikere

og i finansdepartementet som tenkte at

det er ikke mulig å samle opp et fond,

for det vil bli brukt. har jo norske

politikere vist seg at det er faktisk

mulig. Eh, man laget en handlingsregel i

2001

om å bruke real avkastningen.

Så det det har fungert bra. Og så kan du

si vi som startet med å bygge denne

maskinen, vi visste at det skulle bli

veldig stort. Eh, men vi visste ikke at

det skulle bli fem ganger i nasjonale

inntekten. Da var prognosen en og halv

gang. Eh, men det var tanken at det

ville bli stort. Så vi startet med å

lage en maskin som kunne skaleres til å

ta imot veldig mye penger. Og det blir

en annen måte å drive forvaltning på enn

det som var vanlig den gangen.

>> Jeg har snakket meg mange oppigjennom om

om oljefond om handlingsregelen. Og det

det er litt sånn kamp blant dere gutter

holdt jeg på å si. Altså for det var mye

menn som var involvert i både oppresten

og oljefondet, handlingsregelen om hvem

som på en måte hvem hvem er det vi

egentlig kan takke da for at vi sitter

igjen med et fond på 2000 milliarder i

dag. Føler du føler du at du får nok

skryt og kredd for for det du var med å

skape? Så hvor mye hvor mye handlette om

deg og hvor mye handlette om systemet?

Nei, altså dette var jo norsk politikk

på sitt beste. Eh, og den gangen det var

stolt med regjeringen i 2001,

eh, så var det en egentlig en

oppskalering i bruk av oljepenger i

forhold til det som var tanken den

gangen. Og det har jo vist seg at var

riktig. Når det blir mye penger, så må

man jo begynne å bruke det. Og så kan

man diskutere som man nå er på det

riktige nivået. Men hadde du turt hvis

du hadde visst at i 2026 at du skulle

stå på kanalplassen og snakke om eh

20000 milliarder kroner, hadde du turt

og gått in den oppgaven hvis du visste

hvor stort det skulle ha blitt eller var

det liksom like greit at ingen egentlig

skjønte eh noen ting på den tiden av

hvor mye penger? Jo, jo, men det er

veldig lett å tenke nå at dette her var

jo lite den gangen og alt startet jo med

å være lite, men det var enormt globalt

fokus på Norge den gangen. Eh, på oss

som var de første ansatte i NBIM, på de

første transaksjonene inn i

aksjemarkedet. Det var jo også globalt

sett på, for det var faktisk størrelse

over det den gangen. Så vi hadde en

tanke om at vi har nødt til å lage

utrolig god eh

kultur, skikkelighet.

Norge tåler ikke at enkeltansatte,

lederen eh eller enkeltansatte i NBM

gjør feil. Det er et så viktig nasjonalt

prosjekt og så får vi få på plass at vi

skal drive etter finansteori det som er

smart og ikke prøve å være liksom eh

superflinke, men gjøre det systematisk

og så bygge noe som kan bli større og

større. Eh maskinen skal kunne tåle det.

Det hadde vi som tanke fra starten av.

hvor du har vært opptatt, jeg har

snakket en del med deg både før ogog

rundt før dette arrangementet og du er

veldig opptatt av det med med

skikkelighet og integritet og målbarhet

og

altså hvorfor var det så viktig eh fra

starten av?

Jo, altså dette er jo som som du sier

fra eh innledningen, dette er jo et

nasjonalt prosjekt

og skikkelighet eh vi tåler ikke

offentlig ansatte som jobber med

fondsforvaltning og som eh ikke holder

normal folkeskikk som det går i hodet på

og som på en måte vi ikke kan eh kjenne

igjen på verdier. Det skal være folkelig

ned på

grasrot

plan, men så hadde jeg også fra dag 1 en

tanke om at vi måle alt det vi gjør. Eh

og jeg hadde 39 pressekonferanser

og var hvert kvartal Knut, hvorfor slo

du ikke BMK forrige kvartal? Hvorfor

klarer Hvorfor er indeksen

høyere enn det du har levert?

Jeg visste at hvis jeg lager en

offentlig virksomhet

som ikke resultatmåles hele tiden, så

kan vi få middelskvalitet,

passe, late,

høyt betalte, selvhøytidelige.

Det er bare når du måler og når det å

slå benchmark er det sentrale, at du får

en toppkvalitetorganisasjon.

Eh, så du kan si eh, og når vi snakker

litt om oljepolitikken,

sånn som politikerne la opp Oljefondet

var litt sånn det motsatte av hvordan

man la opp Statil. Statil fikk enorme

friheter. Det måtte vingeklippes av

Villock regjeringen. Man måtte overføre

oljefelteierskap tilbake til staten og

det var ikke mulig å måle god jobb de

gjorde. Med NBIM helt motsatt. Her er

benchmarken. Hvis du slår den så er det

bra. Men vi har kontroll på alt sammen.

Så makten ligger i det politiske

systemet.

NBIMs jobb, min jobb der jeg begynte,

det var å lage maskinen som faktisk

klarer å gjøre det.

>> Vi må se litt fremover også. Du skal få

et siste spørsmål, og det er eh

er det noe som kan true Ollefondet

suksess de neste 30 årene? Man kan

liksom peke på en ting. Hva er det, hva

er det viktigste man må, man må tenke

på?

>> Jeg har veldig tro påbim

og kvalitet og fornyelse og jeg tror på

en maskin som fungerer. Det som bekymrer

meg, det er at ollefondet når det er så

stort, det gir oss i Norge en følelse at

ja, men vi er så rike. Det går jo bra

uansett. Vi er ikke rike fordi vi er et

stort, har et stortfond. Det er ingen

land som er rike fordi at de har penger

på bok. Et land er bare rikt hvis det

klarer å holde en effektiv produksjon,

ha folk i arbeid, eh høy produktivitet.

Og jeg føler at Ollefondet nå er en

slags sovepute som gjør at vi glemmer i

norsk økonomi å gjøre de basale

prioriteringene og tenke vekst, tenke

innovasjon, tenke entreprenørskap. Det

er rett og slett for mye en følelse at

nå er det, nå kan vi slappe av for vi er

så rike.

>> Det verste jeg hører det er denne sangen

eh vi kan kjøpe hele Sverige om vi vil,

[latter]

ikke sant? Da b

>> Det er så barna vokser opp nå. Det er

den sangen der. Altså vi kan bli

utfattige på no time hvis vi ikke

forstår at det reelle her er å skape

verdier i norsk økonomi. Fondet er ingen

garanti. Eh det er bare fondet er bare

en liten del av velstand i Norge

framover.

Velstand får vi ved å drive hardt arbeid

og være innovative.

>> Det var veldig Jeg synes det var det var

godt formulert. Tror du jeg tror folk er

enig. Tusen takk Knut. Eh, veldig,

veldig spennende. Det går sikkert an å

huke tak i Knut etterpå også for å

snakke mer om det. Han altså han han kan

alt om eh hvordan allefondet så ut før.

Og det er det er faktisk utrolig

spennende å høre om. Ehm, nå har vi jo

snakket om at dette skal vare i

generasjoner.

Eh, og menneskene som skal forvalte alle

disse pengene dise 30 årene, de ser ikke

nødvendigvis ut sånn som man tenker at

en sånn klassisk fondsfalter ser ut. Eh,

så derfor har vi i dag med oss en som er

jurist og antropolog. Eh, vi har en av

Fonds yngste. Vi har en av de som jobber

med å bygge K inn i alt som skjer i

Olfondet. Eh, så da vil jeg ønske

Emelie, Simran og Anders eh velkommen

opp på scenen. Og dette her er Vi må

klappe litt for dem fordi disse Dette er

utrolig folk

altså. Disse her de har kommet gjennom

et nåløye eh som er helt altså det er

helt vanvittig. Det er eh altså det det

er mange tusen søkere. Eh det er så

vanskelig å få jobb i Ollefondet. Alle

flinke unge folk har lyst til å jobbe i

Ollefondet. Eh og så her ser du de som

har kommet. Og dette er litt sånn, dette

er litt sånn supermennesker. Eh og jeg

tror mange, i hvert fall i min

generasjon, tenker at jeg hadde aldri

fått jobb. Eh fått en sånn jobb nå. Eh

fordi det er så mange flinke unge

mennesker. Eh og det er men det og det

er fascinerende altså når de når de har

internship ute for summer intern så

kommer det hva var det sa 6 7 8 10000

søere inn og så er det 10 eller noe sånt

å få på plass altså. Ja det er bare å

det er bare å ta salten alt jeg på å si.

Men eh jeg har lyst å høre med dere.

Hvorfor er det altså hva er det med

oljefondet å jobbe der? Hvorfor er det

så attraktivt og hvorfor vil dere

begynne der? Vi kan begynne med Simrand.

Ja. Eh, jeg hadde lyst til å jobbe med

tall da. Og her får du masse tall og

ganske store tall. Eh, og så er det også

tall som har stor betydning da. Så det

var veldig kult egentlig den

intersectionen.

>> Ja, jeg hadde jo tenkt til å bli advokat

og så føgte jeg Nikolai på LinkedIn og

så hvor kult det var å jobbe i Fondet.

Så da søkte jeg meg inn på graduate

programmet og tenkte det var en fin

mulighet å prøve masse forskjellige team

tidlig karrieren. Jobbe med masse kule

folk. og samtidig bidra til et viktig

samfunnsoppdrag. Så det skjønner jeg

fortsatt på.

>> Mm. Eh, ja, jeg kom fra en

ingeniørbakgrunn. Eh, så jeg hadde på en

måte spesialisert meg inn på studie der.

Eh, så jeg visste på en måte at det er

et fagfelt jeg har lyst å jobbe lengst

mulig framme i. Eh, helst med flinke

folk en kan lære mye av. Og så helst da

i en kontekst som en føler er bra for

samfunnet. Eh, ja. Hvis en overlapper de

sirklene så er jo MB midt i det smøre.

Mm.

>> Og det er jo ganske gøy å jobbe, altså

jobbe et sted som folk har en mening om.

Eller det kan være litt på godt og

vondt. Du sitter i middag og så har alle

en mening om oljefond eller andre

arbeidsplasser man eventuelt måtte ha.

Eh, og jeg tenker sånn for deg, Simran,

altså, hva, hva er det folk lurer på?

Hva er det de hva er det folk ikke vet

om fondene som du kanskje kunne ønske at

at folk eh folk der ute visste om

hvordan det er? Altså, hvordan er det på

innsiden altså? Kan du kan du gi oss

litt sånn eh form og farge og for det må

jo kjennes stort eller er det bare

virker virker det bare sånn utenfra?

Nei, altså det er et veldig stort fond

da, så over 20000 milliarder kroner og

så er vi veldig få ansatte, rundt 700.

Så det er jo ganske mye ansvar fordelt

per ansatt. Og det er kanskje noe man

ikke vet når man tenker på fondet. Og

det har ganske mange konsekvenser det at

vi har vi er så store. Vi har det er det

er en del utfordringer fordi hver gang

vi skal handle så kan vi bevege

markedet. Så når vi kjøper noe så kan vi

dytte prisen opp. Og når vi selger så

kan vi dytte prisen ned. Så vi må være

veldig forsiktige da. Eh, og så er det

veldig høye hånd. Du kan ikke du kan

ikke sitte sånn helt på egenhånd. Du må,

det må gå. Det er ikke sånn at du bare

kan trykke på knappen eller hvordan?

>> Man jobber jo sammen da, men man får

ansvar veldig tidlig og ringe Nikolai og

spørre hver gang du skal eller vet ikke

hvan.

>> Nei, nei, det blir delegert ned da. Så

selv når man er ganske ny fondet så får

man det ansvaret om å lære seg hvordan

man skal trykke på den knappen og ja,

det er det er ganske tungt, men det er

veldig motiverende også. Altså jeg ble

jo veldig bekymret da jeg leste CV-en

holdt jeg på å si til Emely og hun er jo

både jurist og antropolog. Eh og så

tenkte jeg sånn hvorfor er ikke altså

økonomer det er ikke bra nok lenger

tydeligvis for å få jobb i olfond. Man

skulle tro at det hvis det var et sted

de tenkte økonomer og bare det så var

det jo på en måte i oljefonden da. Så

jeg som økonom tenker at at jeg blir

liksom bekymret for hele hele

utdanningen min. Men hvorfor trenger man

sånn som deg i oldfond egentlig?

>> Ja, altså det er jo fortsatt mange

økonomer og finansfolk som jobber i

MBYM, men jeg tror det er kjempeviktig å

ha folk med forskjellige bakgrunn som

jobber i et investeringssom, nemlig

fordi vi investerer i selskaper som

driver med alt mulig rart. Mm.

>> Eh, så for å ta et konkret eksempel da,

så jobber jeg på eh teamet som gjør

aksjeinvesteringer i helsesektoren. Og

da investerer vi i selskaper sånn som

Novordisk som lager os empic for fedme

og diabetes. Og da medisinsk vet vi jo

at det funker. Finansielt klarer man å

regne seg frem til hvor stort marked det

er. Men fra et antropologisk perspektiv

så kan man jo tenke på stigma rundt vekt

og vektap og ha litt andre perspektiv på

på hvor stort dette markedet egentlig

blir. Og altså når nordisk saksøker et

selskap så for at de selger kopia og

seik så klarer å hatt syn på det. Og så

jeg tror det er viktig å ha folk med

masse forskjellige bakgrunn og det er jo

ikke bare jeg som ikke har

finansbakgrunn. jobber med leger og

filosofer og mye forskjellig. Så det

tror jeg bare er positivt. Jeg ble litt

betrygget nå altså. Det det går bra det.

Jeg skjønner at de vil ha deg i

Ollefepået. Eh og så Anders, du har jo

den kanskje jobben som er liksom

vanskeligst for folk utenfor å se for

seg. Jeg vet ikke helt. Eh, du bygger jo

eh alle disse KI-verktøyene som

Mollefondet bruker. Så lurer jeg litt på

altså hva er forskjellen mellom å bygge

dem? Du må jo også få kollegaene dine

til å ta de i bruk. Og du har jo

selvfølgelig de yngste ine her, de har

det vel kanskje litt mer i seg. Så har

du du har forskjellige generasjoner,

forskjellige typer folk. Hvordan er det

du hvordan jobber du med det både for å

bygge og få folk til å faktisk eh sette

i gang da?

>> Mhm. Ja, det er jo to litt forskjellige

ting. Eh, når vi bygger nå så bygger vi

veldig veldig små team. De blir egentlig

mindre og mindre. Så nå er vi sånn

kanskje to utviklere og en til to fra

avsluttbrukerne fra et eller annet sted

i organisasjonen. Eh, en jobber veldig

tett. Prøver å være sikker på at det som

bygges faktisk er nyttig da eh for de

som skal bruke det. Og eh den dialogen

holder vi ganske close. Og så når ting

begynner å bli klart, da ruller vi da

gjerne ut til alle. Eh, og da opplever

vi at det handler veldig mye om på en

måte bare bevisstgjøring og litt

opplæring. Eh, vi vil liksom få folk

raskest mulig til det punktet der de er

sånn, ah, her kan dette hjelpe meg eh

gjøre livet mitt litt enklere. Eh, og

straks folk kommer dit så er så er mye

gjort da. Eh, så vi kjører ganske mye

opplæring. Eh, og så skal det jo sies da

at når du får et nytt verktøy, så er det

ofte en liten sånn der en lit kne i

starten her. Det tar litt tid å liksom

komme i gang. Eh, og vi ser at mange kan

synes det er vanskelig å finne tid til

det. En veldig travel hverdag, sant?

folk har nok å gjøre fra før. Eh, og da

hjelper det veldig at de fleste er

veldig ja, nysgjerrige og ivrige i de

fleste ald og ikke minst pushe fra

Nikolai og toppen da hjelper veldig der.

>> Men hva er det dere bruker K til i dag?

Jeg har har hørt litt eh litt sånn ting

som overrasker meg. Kan ikke du fortelle

litt om

>> eh Altså dere bruker det overalt, men

litt sånn konkret.

>> Ja, det er jo Gisler mye da, så er mye

mye å gå gjennom. Eh, men ja, litt sånn

som Simon var inne på da, så er vi jo en

veldig liten organisasjon egentlig. Eh,

så begrensningen vår er nesten alltid

bare arbeidskraft. Så de fleste tingene

vi gjør på AI handler om da en eller

annen form og farge. Eh, så det er

kanskje to sånne røffe kategorier. Du

kan si vi jobber mye med å frie tid. Eh,

vi tenker at hvis noe kan gjøres eh vel

så bra av A, så er det ingen grunn til

at vi skal bruke energi på det. Da vil

vi heller frie i den tiden til å gjøre

grundigere analyser og gjøre på en måte

mer velloarbeid beslutninger. Og vi vi

tror at da hjelper å tjene penger.

>> Men dere har jo k inni for eksempel kan

jo lese e-poster og alt mulig. Høres jo

>> Ja. Ja. Vi høres littut.

>> Vi har knyttet våre e- system opp til ja

mange titalls system da. Eh e-post,

Teams, eh, data, varehus, kodebaser og

så videre. Så har vi jo selvfølgelig

litt sånn guardrails her og der da for å

holde så

>> hvis han sender e-post til dere, så er

det bare a som sa. Det er jo litt eh

>> ja nei den har selvfølgelig visse visse

avgrensninger rundt personata og så

videre, men der er folk veldig flinke å

klassifisere alle dataene vi har, så vi

er veldig lett å fors å sette litt sånn

ramme på toppen da.

>> Mhm.

>> Eh

Siman, altså det det er jo 700 ansatte.

Eh jeg hørte du sa at det er litt lite.

Jeg tenker det er jo mange som kanskje

lurer på hva gjør de alle hva gjør de

alle sammen? Altså det er jo bare å

kjøpe og sel altså hvorfor trenger man

egentlig så mange?

>> Jeg tenker sånn jeg kjøper fond med

nettbanken jeg det går av seg selv på en

måte altså. Hva hva er forskjellen?

Hvorfor hvor hvorfor må det være så

mange folk som sitter og passe på?

>> Ja, nei, det er godt spørsmål. Ehm vi er

vi har jo veldig mange forskjellige

oppgaver da. Eh men eh altså på

indeksssiden så har vi mange som må

forstå teknologi. Vi må jobbe

tverrfaglig. Så det handler ikke om å

kunne på en måte forstå sin egen domene,

men også jobbe på tvers av domener også.

Så vi har jo prosjekter hvor på en måte

kanskje alle tre av oss sitter sammen.

Eh, og så har vi eh en

porteføljeforvalter, sitter med noen på

itamet, jobber sammen og bygger noe som

kan skalere opp prosessen videre.

>> Så det er mange kule prosjekter som vi

har eh der vi trenger folk da.

Og Emely du er jo ute har jo vært

gjennom på en måte overalt i oljefondet

og du er ute nå og representerer

ollefondet i møte med kjære selskaper og

og altså hvordan er det altså det må

være et kjempeansvar og alle vil jo på

en måte ha en litt sånn bil altså alle

synes det er veldig stas med oljefondet

det merker man jo sikkert man er ute for

det er jo en veldig stor finansiell

aktør altså hvordan er det når du er der

ute

>> Ja nei man kjenner definitivt på litt

press men det er jo veldig spennende å

få så mye ansvar til i karrieren litt

sånn som Simon snakket

Eh, så en stor del av min jobb har med

selskapsmøter og stemmegivning. Så når

det gjelder selskapsmøter så er det en

fordel NBIM har som ikke alle andre

investorer får. Så da gjelder det å

makse de møtene vi får. Og da er det

masse forberedelser, jobbe med masse

flinke kollegaer. Eh, selvfølgelig litt

K verktøy som vi har bygget internt.

Bare lese seg opp sånn at vi får mest ut

av styremøter og eh andre dialoger med

selskaper. Og så er det stemmegivning.

Og det er et litt annen type press for

da kjenner man nesten litt mer eksternt

press. Eh, for at vi vet at markedet,

selskapet selvfølgelig og media følger

med på hvordan vi stemmer. Så så da

igjen er det om å lese seg opp og snakke

med kollegaer og bruke disse kverktøyene

vi har eh til å bruke stemmen best

mulig. Men det krybler jo fortsatt litt

i magen når man skal inn og møte sjefen

for Johnson and Johnson eller stemme mot

styre noe nordisk. Så men det er akkurat

det som gjør det til en veldig spennende

jobb da.

>> Mm. Og Anders, du holder på med KI som

kanskje er liksom det mest abstrakte for

de fleste av oss, men hva er det vi må

skjønne med KI som veldig mange ikke

forstår i dag?

>> M Nei, det er jo kanskje at det er på en

måte mange nivåer å bruke AI på det. Ehm

de fleste begynner jo på en måte med

første steg som er liksom å skru på

copilot eller cloud eller chat IP 10

eller noe sånt. Eh og det er jo for så

vidt fint, men problemet er at den kan

jo ingenting om bedriften, sant? Den vet

ingenting om hva som foregår eh inni

selskapet. Så når folk stopper opp der

så opplever vi at det er fort gjort å

ikke få det utbytte da for en får

dårlige svar. Så som vi nevnte da, det

er en av grunnene til at vi har koblet

det på alle våre system fordi hvis du

har hvis du gir aiverktøy mulighet til å

spørre og få informasjon fra andre

system så er den på en måte mye bedre

rustet da til å faktisk gjøre de

oppgavene vi har lyst til at den skal

gjøre.

>> Mm. Du føler at det er kanskje noen som

at det er noen burde haste litt mer for

>> Ja. Eller som ikke hos [latter] dere,

men andre kanskje. Ja. Eller det er på

en måte hvis vi ser at mange på en måte

gir steg en da. Det er veldig bra, skru

det på, men men da i seg selv er på en

måte ikke en strategi eh hvis du har

lyst å få på en måte realisert litt av

mulighetsrommet som er der det er veldig

mange som tror at teknologien kan gjøre

veldig mye mindre enn den kan og det er

bare fordi en ikke har kommet videre på

disse neste nivåene. Så så da vil vi

anbefale sterkt.

>> Men det kan vi sikkert flere av oss sa

inspirasjon. Og Nikolai er jo veldig

opptatt av å få i, det vet vi. Han er en

entusiast. Er det noe er det av til med

å si sånn men Nikolai vi kan ikke bruke

k til alt akkurat det er det liksom lov

å si er det lov åå arrestere han litt

eller si bare [latter]

>> eh

neid det

er definitivt lov eh vi altså Nikolai

blir jo veldig gira og det er jo smitte

over på oss. Han har tilgang og på

liksom mange av disse topplederne i nai.

Ehm, så det er jo veldig interessant,

men det er klart at de snakker jo til en

viss grad sin egen bok og så det er av

og til litt av vår rolle da er jo på en

måte å komme inn og se litt sånn hva er

hype, hva er reelt, eh, være litt sånn

pragmatiske på hva vi skal gjøre. Så det

skjer absolutt at vi sier liksom ne kai

dette er ikke relevant for oss. Men

>> er du enig, Emil? Ja, definitivt. Men

jeg tror det som er veldig gøy med å ha

en så ki entusiast på toppen er jo

tilliten vi får, selv om vi ikke har en

teknisk jobb, til å leke med disse

verktøyene og være med på å forme

hvordan fondet bruker KI i jobben.

>> Mm.

>> Mhm.

>> Simon, er jeg enig?

>> Ja. Altså jeg vil si legge til et en god

grunn til å investere i den AI

kompetansen, ikke bare for å liksom bli

mer teknisk, men også for å på en måte

forstå hvordan markedet utvikler seg i

den retningen hvis man skal ha et syn på

hvordan altså det her er liksom et stor

transformation da. Så hvordan er det vi

skal forstå det uten å være en aktiv del

av det og heller enn å sitte på utsiden

og passivt observere det sånn litt mer

sånn teoretisk så er vi liksom inni det

og vi kan forstå det og forstå hvordan

den reisen utvikler seg over tid.

>> Mhm. Det er klart for oss i amime da

skal vi si er jo livet kanskje spesielt

mye lettere da synes jeg fordi det er

sånn

>> eh vi får gjort opplæring for alle

ansatte. Det hjelper veldig for oss at

alle snakker litt sånn samme språk,

sant? Hvis vi for eksempel skal prøve å

se om vi skal anskaffe en AI relatert

løsning, så så hjelper det veldig at

compliance og juridisk og alle disse har

hatt opplæring, sant? De kan gjøre mye

bedre vurderinger, prosessen går raskere

og det gjør at vi på en måte er mye mer

skikket til å konkurrere da i den

bransjen vi er, der teknologi går veldig

raskt og vi er nødt til å være på ball.

Så så vi ser jo at hans entusiasme

smitter på oss. Eh han Nikolai kjenner

jo veldig på at ting haster. Eh og da

tror jeg er litt sunndt. Eh vi tror og

at det er sunt for Norge generelt. Så vi

prøver jo på en måte vi ser at det

finnes miljøer for det sånn som det var

jo i AI tidligere år. Eh veldig

vellykket og det viser liksom at det er

tusenvis der ute da som er gira hard

drive har lyst åå stå på innenf AI. Så

det er jo noe vi har lyst til å på en

måte stimulere. Så neste år når det NM i

mars, da er vi med liksom å realisere da

og lyst å løfte fram de talentene vi har

og på en måte skape den

kompetansebyggingen. Så det blir veldig

gøy.

>> Dette var en veldig god overgang til vår

neste gjest. Tusen takk Simran nemlig og

Anders. Veldig spennende. Veldig flinke

flinke folk. Ehm

[applaus]

en ting er jo å bygge et statlig

investeringsfond over 30 år. noe helt

annet er jo å forvalte det gjennom de

neste 30. Ehm nå er det jo og det er å

sparke in åpne dører, det er krig, det

er geopolitisk uro, eh det er

handelskonflikter eh og men vi har også

fått noen teknologiselskaper som er så

store at Ollefondet eh ikke kan unngå å

ha veldig mange penger investert i få

selskaper. Så eh hvordan forvalter man

200000 milliarder kroner når man ikke

aner hvordan verden ser ut om 30 år?

Velkommen Nikolai Tangen.

[applaus]

Altså du får veldig mye skryt av disse

unge unge folkene her om denne K

entusiasmen din. Og det er jo eh vi som

har fulgt av mange år, det det er jo

fascinerende hvor eh hvor hvor altså

hvor glimt du får øy når du snakker om K

da. Så jeg lurer på hvor er det den

entusiasmen din kommer fra egentlig? kan

kanskje kan smitte opp litt på sånn som

meg som er litt kanskje litt

>> ne altså den kom jo den kom jo for tre f

år siden for vi har jo en podcast og der

får vi snakke med med topplederne i hele

verden og vi fikk snakke med de som

leder de største teknologiselskapene og

det var da jeg plutselig skjønte at wow

dette her er jo helt dette er jo helt

utrolig

>> er det alt som er like gira eller

>> nei det er jo aldri det eh [latter]

>> for det er jo det er jo det er jo ikke

si det er jo krevende når noen kommer og

trer noe nytt over hodet på de hvert

fall hvis det er noe teknisk

>> det er alltid krevende du liker å jobbe

på den måten man alltid jobber på.

>> Ja, det er alltid krevende fordi

egentlig så har er det veldig mange

mennesker som ikke er noe glad i

forandring i det hele tatt og vi har

holdt på med å gjøre en ting på en måte

veldig lenge. Og da er det ikke noe gøy

at noen kommer og sier at nå må du gjøre

det på en annen måte. Så du som alltid

så har du en tredel som går foran og som

elsker det. Så har du 1 tredel på midten

hvor det går litt tregere og så har du

en tredel på slutten der hvor de må

sparke litt i rumpa.

>> Men de de får lov til å være olfået de

og.

>> Ja, men de må jo ta dette i bruk. Fordi

greia er det at hvis du ikke tar det i

bruk så får du ikke gjort jobben din

skikkelig. Altså det å få å kunne bruke

AI, jeg tenker det sånn at hvis du har

100 IQ, hvis du bruker AI så får du 25

ekstra IQ. Sånn er det.

>> Alle vil jo ha 25 ekstra IQ.

>> Ja, det skulle man tro. Absolutt.

>> Ja.

Eh du har også snakket om dette før og

jeg sa snakket litt om det innledningen

at eh nå er det jo noen veldig få store

selskaper som gjør at Ollefondet eh har

en veldig stor eiandel i få selskaper.

Eh og det er jo sånn det er jo sånn det

fungerer. Altså det er jo sånn

forvaltningen fungerer. Ehm altså hvor

bekymret er du for det? Altså man kaller

det for konsentrasjonsrisiko.

Så hvor bekymret er du for den? Hvor mye

mye tenker du på den?

>> Ja, vi er jo bekymret for det. Vi

leverte jo tall her i Damores og eh de

10 største selskapene i Oljefondet nå de

står for 25% av aksjeporteføljene vår.

Altså 25% så de har blitt veldig

viktige. Og mange av disse selskapene er

jo nå større enn land ikke vel. Altså

Microsoft og Nvidia er jo liksom større

enn hele børsverdien i i store land. Så

de har jo blitt kjempestore. De er

mektige, de har god råd. Så det er jo

det har jo skjedd en stor forandring her

da.

>> Men hvorfor har det blitt sånn? Jeg har

hørt deg forklare det før, men jeg

tenker at det er spennende for flere

også å høre. Hvorfor har det blitt sånn

at at det er et sånn veldig The Winner

takes a DL marked altså? Kan du snakke

litt om det?

>> Ja, altså det er noe som skjer i

samfunnet generelt da. Dette med at

vinneren tar mer og mer av kaka. Og vi

ser det i alle industrier, ikke sant? I

fotball, hvor mye Kjen og Håland.

>> Du ser det i popmusikken, ikke sant?

>> Tayorswift.

>> Hva? Taylorswift. Det er flere som hører

på Tayorswift. er de som hører på all

jazmusikk og klassisk musikk til sammen,

ikke sant. Det er blitt helt enormt.

>> Jeg som er sist skjønner det, men

>> Ja. Ja. Så vi ser vi ser det i alle

industrier, vi ser det i

kosmetikkindustri, luksusindustri, men

vi ser det i teknologiindustri enda mer

og spesielt i disse plattformselskapene.

Fordi grunnen til at du er på Facebook

er fordi at alle andre er på Facebook.

Og så i A enda mer enn det igjen fordi

at det er så dyrt å utvidere det. Så da

får du disse konsentrasjonene som er

veldig interessante.

>> Men det går det går mye

>> men jeg må si en ting. De som har tjent

mest på dette her i hele verden, hvem er

det?

Det er dere.

Fordi i Oljefondet har vi tjent grassat

på disse store teknologiselskapene.

Bare i første halvår tjente vi over 1000

milliarder på teknologiselskapene våre,

ikke sant. Det er helt enorme summe.

>> Men dette går jo mye automatisk. Eh,

altså når disse selskapene blir større

så kjøper Ollefond en større andel.

Altså hvorfor trenger vi aktiv

forvaltning når det liksom høres ut som

man egentlig holder på med et

indeksband?

>> Ja. Så eh sånn enkelt forklart så har vi

to deler i fondet. Vi har den ene delen

som er veldig nær indeks, altså hvor vi

følger denne handlelisten fra

Finansdepartementet. veldig nøye og den

representerer da liksom hvor store

selskapene er over hele verden. Og så

har vi en mindre del av porteføljen hvor

vi forsøker å plukke ut de selskapene

som gjør det best. Og det er viktig

fordi at vi har kontinuerlig dialog med

disse selskapene. Så når vi skal utøve

eh såkalt aktivt eierskap, hvis vi skal

forsøke å få de til å bli mer

oppmerksomme på klimautfordringer og den

type ting, så har vi kontakten med de og

vi kjenner de og vi kan få bedre dialog

med de. Så derfor så går det liksom helt

sånn hånd i hånd da.

Du har jo sagt at ollefondet de må være

forberedt på alt. Eh, og det er jo og

det er jo liksom litt mye klisje

klisjeer her når man snakker om så det

det er krig og uro og konflikter, men

allikevel eh det har jo vært et større

trykk de siste årene. Eh og hvordan

forbereder du deg på det som man ikkeå

vet skal skje? Vi visste jo ikke om

KR-revolusjonen. Vi visste ikke eh om

denne krigen som fortsatt varer. Altså

hvordan hvordan forbereder man seg best

mulig? Man aner jo veldig liksom mindre

og mindre nesten om hvordan fremtiden

ser.

>> Nei, altså utviklingen går fortere og

fortere og det skjer mer og mer. Det

første man må gjøre er å ha de smarteste

folka. Altså du må ha flinke det er de

første av der.

>> Ja. Det var de dere. Så tre er det her.

Og jeg synes jo det var litt interessant

fordi da vi ansatte Simron så fant jeg

jo ut etterpå at vi faktisk hadde

allerede hadde ansatt søsteren hennes to

år før og da tenfattelig to så flinikke

mennesker fra en familieen.

>> Så jeg sendte jo brev til foreldrene

hennes.

>> Jeg bare sånn unnskyld jeg vet ikke hva

dere har gjort med barna deres men det

har i hvert fall gjort noe helt

fantastisk.

>> Ja. Hva hva svarte de på det? Hva hadde

de gjort med hvordan hadde de fått til

sånne barn? Ja, det er jo en lang

historie. Eh,

>> du kan ta det etterpå.

[latter]

>> Eh, men i hvert fall, det begynner jo

med å ha eh de flinkeste og dyktigste

menneskene som har evne til å omstille

seg i kveld, så er det å alltid ligge i

forkant på teknologien. Og det er det vi

har gjort på AE, for du må du må være

fremst på teknologi, for ellers så

gidder ikke folk å jobbe deg. Fordi hvis

du er flink på teknologi og du ikke får

lov til å bruke verktøy, så er det jo

ikke noe gøy, ikke sant? Det er som å du

skal liksom gå skistafetten uten staver.

Det er uinteressant.

Og så må du jo ha godt forhold til

Finansdepartementet, til styret ditt,

til liksom de som er rundt deg da. Så

det er mange ting som skal til. Og så

tror jeg ikke at så tror jeg ikke vi kan

forutse hva som skal skje. Så du må på

en måte bare like forandring og være

klar på å forandre måten du jobber på

hele tiden.

>> Ja. De neste 30 årene, hva er den

største risikoen for oljefondene? Eller

flere flere. Er det er det børsfall? Er

det liksom enda mer geopolitisk spitse?

Er det Er det K?

>> Vet du hva? Vi har ingen vi har ingen

peiling på hva som kommer til å bli de

største utfordringene. Vi har ingen i

det. Jeg tror i dagens samfunn, du kan

maksimalt forutse hva som kan skje de de

neste tre årene, ikke sant? For fire år

siden så fantes ikke AI sånn som vi

kjenner det i dag. Det skjedde så fort.

Og det neste som kommer til å skje

kommer til å skje kjempefort. Vi tenkte

jo ikke, vi tenkte ikke på Ukraina

krigen. Vi tenkte ikke på Hormusrede.

Eh, vi tenkte ikke på finanskrisen. Vi

tenkte i hvert fall ikke på covid. Så

alle disse tingene har vi ikke tenkt på.

Så man må rett og slett bare ta tingene

som de kommer og være og være forberedt

på det.

>> Du ble jo 60 her tidligere denne uken.

Eh, som jo det er jo helt helt utrolig.

Synes du holder synes du holder deg

godt. Det er god energi, ikke sant?

Fortsatt.

>> Ja da. Det er fint.

>> Det er fint fremdeles.

>> Og så er det jo så jeg tenkte at du

kanskje du kan se litt sånn 30 år frem

når oljefondet er 60 år da som som du er

nå altså.

Hvilket råd vil du vil du gitt til

lederen av Olfondet om 60 år og da er

det på vet ikke hva olfond er på deg om

det er på 40000 milliard eller om det er

på 140 eller det blir jo spennende å se

men har du så hva hva tenker du det er

viktig om 30 år?

Nei, jeg tror det er på det mye av det

samme. Jeg ansette [kremter]

de beste folkene, ha den beste

teknologien, være skikkelig og redelig

og ordentlig på alt du gjør. Sørg for at

det er tillit til fondet i eh samfunnet.

At politikerne har tillit til fondet,

men også at alle alle i Norge har tillit

til fondet. Så jeg tror det går på

veldig mye av det samme. Ta en dag av ta

en dag av gangen.

>> Mm. Og skikkelighet og integritet og

målbarhet, det må fortsette. Det er jo

det er jo sånn rød tråd gjennom her. Ja,

og det startet jo med Knut ikke vel.

Knut la jo premisse da han startet

fondet. Yngve eh kom etterpå og sørget

for at veldig mye var på plass. Så da

jeg overtok så var det jo et helt supert

fond. Og det er det forhåpentligvis også

når nestemann eh eller kvinne skal

overta om fire år.

>> Om fire år. Ja. Du har du har du

stoppeklokke på fortsatt skal du kalle

deg? Nei, jeg har da jeg har et sånn

nedtellingsur sånn som sånn som man har

i militæet sånn dimmeur da har jeg på

veggen og så i ganske det er ganske

svært da og så noen spør så Nikolai

hvorfor har du sånn dimur på jobben

synes du ikke det er noe gøy eller så j

men det er jo akkurat derfor jeg har det

for det er så gøy at vi må få gjort

veldig mange ting, fordi noen ganger så

kommer det folk da og så sier de sånn ja

men Nikolai dette her kan vi jo gjøre i

januar og så sier jeg ja men det kan vi

jo ikke gjøre i januar for jeg har jo

bare 1462 dager igjen. Og så sier de,

"Oi, ja, du har bare 1462

i dag." Ja, men du da gjør vi det med en

gang.

>> Ja, det er faktisk eh

>> og det handler selvfølgelig om for at

dette er jo et et åremål, så du kan jo

ikke sitte til leid.

>> Nei. Vær ut

>> i dette fondet. Så det er faktisk bare

>> der er ut. Og det gruer jeg meg til

allerede, for jeg elsker jobben min.

>> Eh, det det det føler jeg at det synes

da.

>> Ja.

>> Eh, tusen takk, Nikolai. Eh,

det blir de neste 30 årene det da det

kommer til å handle om å bevare,

fortsette å bevare tilliten

>> eh og bevare verdiene. Eh,

>> og det vet jeg at, altså vet at du er

opptatt av at eh og ikke alt kan ikke

forsvinne over natten, men mye kan

forsvinne over natten. Eh, og det det

tror jeg du har minnet folk på eh over

flere år nå. Så det det vi kan ikke tale

som selvfølge. Eh selv om barna går

rundt og synger at vi kan kjøpe hele

Sver. Jeg er enig med Knut at den sangen

der den er det er ikke noe særlig bra.

Så tusen takk til Nikolai eh til Knut

Kjær og til Emely Simr og Anders. Og

takk for oss.