[musikk]

[musikk]

United [musikk] States and Israel are

launching air strikes across Iran. Oil

prices have spiked hugely. Our

competitors are in real trouble. Most

only head till the end of [musikk]

September. Oh, it's going to take a very

long time to get back to normal. We

heard from the International Energy

Agency that this is the biggest oil

supply crisis ever [musikk] see.

Millions of Americans could suddenly

lose their power this winter as the

nation's power grid deals with an

increased strain. [musikk] This is

surging numbers of data centers opening.

Reality is that the cloud is not up

there somewhere. [musikk] It's right

here. The CP index climbed 200% over the

last 12 months. Just an unbelievable

rally 173 right now about 15% higher

than the listing price of 149. I still

think it's the year of the IPO. You gna

have a couple of the largest tech

[musikk] companies in the world go

public. I've not seen the deal done as

well as this one that I can rec. Open

eye and Anthropic have seen [musikk]

this eye popping revenue growth during

what has been just a spend at all cost

attituding [musikk] that may be why

these AI giant racings

[musikk]

>> Ja, hjertelig velkommen til Arendal og

hjertelig velkommen til fremleggelsen av

våre tall for første halvår.

Og det var altså litt av et halvår. Dere

av de tingene som skjedde på

nyhetsfronten, men når det gjelder

fondsverdien så gikk den opp i halvåret.

Og dette tallet her, 22683

milliarder kroner, det er de høyeste

tallet noensinne på slutten av et

kvartal.

Det er tre faktorer som forklarer

endringen i fondsverdien. Det er den

avkastningen vi får i markedet. Første

halvår var den høyeste kroneavkastningen

dette fondet noensinne har fått med 1753

milliarder kroner. Så er det tilflyt i

fondet fremdeles cirka 100 milliarder

kroner. Og så er det slik at når eh

norske kroner styrker seg så faller

verdien slik vi regner den i norske

kroner. Så det var om lag eh minus 400

milliarder kroner.

>> Mhm. Og så er det sånn at vi har jo en

handlingsregel som sier at man kan bruke

eh opp til 3% av fondet, men fordi

fondet nå er blitt så stort så dekker

det nå en fjerdedel av statsbudsjettet.

Så hver fjerde

politietjenestemann eller kvinne eh

bilvei eh batterifabrikk, hva det nå

skal være, kommer nå fra eh dette

fondet.

>> Så fondet har jo hatt en fantastisk

vekst. Det har doblet seg i verdi de

siste fem årene og vi har akkurat lagt

fram nå et halvårsresultat som er

rekordsterkt. Og da er det viktig å

minne oss på at det ikke er risikofritt

å ha 70% plassert i globale aksjer som

dette fondet er har. Eh, så vi

kommuniserer eh hva kan skje hvis noen

tenkte scenarier og ikke helt utenkelige

scenarier kan inntreffe. Hvis vi får en

korrupsjon i denne KI optimismen som vi

har sett om verden fragmenteres

ytterligere. Det er høye gjeldsnivåer i

verden hvis tilliten til at de som har

lånt penger ikke kan betale tilbake

kanskje alle de pengene skulle

materialisere seg eller vi får klima

ekstreme værhendelser som vi kanskje har

sett noen tendenser til i sommer visse

steder i verden eller disse alle disse

på en gang så kan fondet falle ganske

dramatisk i verdi med ikke altfor

urealistiske forutsetninger så inntil

kanskje 40% eh fall i fondsverdien det

må vi være mentalt forberedt på

>> mhm eh markedene hva var det som skjedde

i finansmarkedene i første halvår. Jo,

eh det ble et sterkt halvår, men det var

ned på midten av halvåret fordi da hadde

man håredet og eh en ganske problematisk

energisituasjon som man ble veldig

bekymret for. Og så har det på en måte

eh tatt seg opp igjen. Og det er jo eh

hva skal vi si ekstremt interessant å se

den motstandsdyktigheten vi har hatt i

økonomien og i finansmarkedene de siste

årene. Altså hvis man går tilbake to år

og ser på hva man forventet av økonomisk

vekst i 2026 og så så på hva som har

skjedd i mellomtiden med handelshindre,

tollbarrierer, energisituasjonen og så

videre, så er det jo faktisk helt

utrolig at utviklingen har vært så

sterkt. Og mye av grunnen til at den har

vært det er på grunn av det som skjer

innenfor teknologi og innenfor AI. Så

her ser vi de forskjellige sektorene i

første halvår. Og det man ser på toppen

her, det er det som heter

telekommunikasjon teknologi.

Eh, og vi skal se litt at det er eh litt

forskjellige ting, men det er spesielt

drevet av de asiatiske

teknologiselskapene. For eksempel i

Korea har indeksen vært veldig veldig eh

sterk. Og når du ser det som skjer

innenfor teknologi, så ser vi at

hardware eh siden hvor det er eh ny nye

typer chips, ofte enklere chips enn det

som ledet oppgangen eh tidligere som

virkelig har dratt den oppgaven her. Og

så ser man at K får jo også negative

konsekvenser for noen selskaper. For

eksempel hvis man laver litt enkle

software programmer som lett kan

erstattes med AI, så ser man at

aksjekursene har gått ned. Og vi ser jo

dette i oljefondet også hvor vi i mange

tilfeller nå kan erstatte eh

programvarene våre med ting som vi har

utviklet selv.

Men dere hørte det var noen tidligere

som mente at dette her var året for

børsintroduksjoner så tron

>> Ja, kort om det. Eh, tre navn her som

knytter seg til nettopp den AI

optimismen som rådyr. SpaceX and Tropic

Open AI. Den første av disse har jo gått

på børs allerede. Eh, og når vi er et

bredt investert eh fond, tett på en

referanseindeks, så er det helt naturlig

at vi også vil være eierere av det. Og

vi la fram beholdningslisten vår i går.

Eh, så ved utgangen av halvåret så hadde

fondet investert 12 milliarder kroner.

Og ikke mer enn det, altså selv om dette

er kjempestore selskaper i markedsverdi

så er det jo bare en viss andel som har

blitt børsnotert 5% spesifikt for eh,

Space 6 og vi eier cirka 1% av det. Så

da er eierandelen vår i Space 6 0,05%.

Så det skal ikke blåses opp til noe

større enn det. Men dette er veldig

veldig store selskaper. Og så er det jo

forventet at mer og mer av selskapene

vil ehm komme og bli fritt handlet, ikke

sant. Mhm. Mm.

>> Så det er viktig

>> det at eh teknologiselskapene har gått

opp har gjort at denne såkalte

konsentrasjonsrisikoen

har gått opp. og konsentrasjonsrisiko.

Men det så mener vi at fondet er

konsentrert om færre og færre selskaper.

Og det vi ser nå er at de 10 største

selskapene er mer enn 20% og også at

teknologi

eh altså teknologiselskapene er nesten

en tredel av aksjeindeksen i Amerika. Og

så høyt har det aldri vært før.

Men eh fondets resultater.

>> Ja. Med de markedene vi nå har beskrevet

så fikk jo fondet en veldig god

prosentvis avkastning 9,4%

og det kommer jo da etter også flere

perioder med veldig god avkastning i

kroner det har vi allerede nevnt det

sterkeste halvåret i fondets historie

med mer enn 1700 milliarder kroner i

avkastning

>> mhm

aksje opp eh 13%

det er jo hovedsakelig teknologi hvor

det er altså da mer enn 1000 milliarder

som kommer fra teknolog teknologi, men

stort sett alle bransjene har på en måte

utviklet seg positivt med unntak av

varlige konsumere. Ellers så har alt

gått opp. Og hva innenfor teknologi er

det som har dr her? Jo, hvis vi ser på

disse navnene, her er det mange nye navn

for mange av dere, eh,

koreanske selskap og selskaper fra

resten av verden. Men hvis vi ser på hva

dise driver med, så er det jo

interessant da. Det er nemlig chips

chips chips chips chips chips ikke chips

chips chips chips.

Så sånn konsentrasjon har vi vel ikke

sett før.

>> Ikke sølandstrips. Nei,

>> ikke så Nei. Når ser [latter]

når du ser hvor avkastningen kommer fra.

Renter

>> renter. En fjerdedel av fondet. Litt mer

enn det er investert i rentepapiret. Det

betyr at vi låner ut penger til stater

eh statlige foretak og selskaper. Eh

rentene steg lite grann i første halvår.

Da får vi litt verdi eller kurstap på de

obligasjonene, men allikevel en positiv

avkastning på 1%.

>> Mhm. Og så er vi jo også investert i

eiendom. Vi har jo nesten 1000

eiendommer eh over hele verden. Eh her

hadde vi nå positiv utvikling og det har

vi jo ikke sett på lenge. Av de

3%poengene så kommer to fra

renteinntekter, altså leieinntekter som

vi får på disse eiendommene. Og så er

det litt positiv verdijustering.

Og så har det kanskje også sett at vi

har begynt å investere i fornybar

infrastruktur.

>> Ja, det er jo en liten andel av fondet

eh enn så lenge. Vi kan investere inntil

2% av fondet i denne type prosjekter. Så

vi er i ferd med å bygge opp denne

porteføljen. Dette er jo veldig store,

veldig langsiktige investeringer som var

veldig forsiktig med å legge vekt på eh

et kortsiktig avkastningstall som dette.

Så det var null for første halvår. Eh

men dette er investeringer som vi har

veldig stor tro på fremover.

>> Mhm. Og det er ganske interessant. Hvis

du nå legger sammen den elektrisiteten

som vi produserer med de investeringene

vi har gjort nå i fornybar energi, så

tilsvarer det 10% av hele

energiproduksjonen i Norge. Så det

begynner å bli eh ganske store tall her.

Det vi jobber med hver dag er å skape

såkalt mer avkastning. Og meravkastning

det er den avkastningen vi klarer å

skape eh i forhold til den indeksen

eller handlelisten som vi da er gitt fra

finansdepartementet.

Eh, den har vært negativ en periode som

dere kan se på de gule tallene under

streken. Hovedsakelig fordi at

eiendomsinvesteringene

utviklet seg dårligere enn det vi måler

de mot.

Måten vi måler eiendomsinvesteringene på

er å se på hva er det de gir oss i

forhold til hva vi kunne fått hvis vi

hadde vært investert i aksjemarkedet. Så

hvis aksjemarkedet går opp og

eiendomsinvesteringene ikke går opp

eller går ned, så får vi et negativt

tall der. Og det har vi sett tre år, men

nå var det positive tall. Altså at vi

har levert positiv mer avkastning igjen.

Og hvor kommer det fra? Jo, det ser på

aksjesiden

så har vi mer avkastning og den kommer

spesielt fra de eksterne forvalterne som

vi bruker. Vi har 5% av fondet som er

satt bort til eksterne forvaltere. Så

kommer det fra renter, eiendom og så har

vi et negativt tall som heter

allokering. Det er i hovedsak fra eh det

faktum at vi har hatt litt mindre aksjer

enn det som har vært i vårt mandat.

Altså at vi har brukt litt mindre risiko

enn det vi har kunnet gjøre. Så da ser

vi at denne kurven her siden oppstart eh

det er da denne meravkastningen som eh

som vi har hatt siden fondet startet for

30 år siden i mai.

>> Så det er tallene for første halvår.

Minner om det høyeste fondsverdien ved

utgangen av et kvartal noensinne.

Høyeste kroneavkastningen for et enkelt

halvår med mer enn 1700 milliarder

kroner tilsvarende 9,4%.

Eh og vi var foran referanseindeksen eh

i dette første halvåret. Så da eh lar vi

tallene ligge lite grann og så gir vi

ordet til Karine for å snakke om det som

vi har gjort på ansvarlig forvaltning i

første halvår. Vær så god Karine.

>> Tusen takk Tron og god morgen alle

sammen.

Det har igjen vært et spennende men også

utfordrende år å jobbe med ansvarlig

forvaltning.

Det er en usikker verden, kompleks,

stiller nye krav til selskapene, men

også til oss som en eier.

Ehm,

og vi er jo eier i 7000 selskaper og

jobber som en aktivt eier. Men målet med

eierskapsarbeidet er jo å bidra til

fondets langsiktige avkastning.

Det er særlig tre temaer vi har vært

opptatt av dette halvåret. Det ene er

aksjonærrettigheter,

så er det klima og så er det de

midlertidige etiske retningslinjene.

Jeg starter med aksjonærrettigheter

og det er de rettighetene vi har som en

eier, enoritetseier

i rundt 7000 selskaper som vi har

investert i rundt omkring i hele verden.

Men det vi har sett er dessverre at

disse aksjonærrettighetene har blitt

svekket i mange markeder.

Typiske endringer er at vi får mindre

stemmerettigheter fordi det opprettes

ulike aksjeklasser med ulike

stemmerettigheter.

Det er dårligere anledning til å saksøke

selskapene og det er mindre krav til

rapportering fra selskapene.

I USA så er dette en del av en sånn

generell deregulering av markedene, men

det er altså en konkurranse i USA mellom

delstatene til å tiltrekke seg nye

selskaper.

Og det er også en konkurranse om å

tiltrekke seg selskaper fra børser rundt

omkring i verden og fra

indeksleverandørene.

Og vi er jo positive til at unødvendig

regulering fjernes og også til eh

enklere rapportering. Men liksom denne

trenden med svekkelse av

aksjonærrettigheter, det bekymrer oss.

En helt sentral aksjonærrettighet, det

er retten til å stemme. Og det gjør vi.

Nå er vi akkurat ferdig med det vi

kaller stemmesesong hvor vi stemmer på

alle generalforsamlingene og har bare

dette halvåret stemt på rundt 76000

forslag på mer enn rundt ja 7000

selskaper.

Og det som er interessant var at et nytt

tema denne stemmesesongen var nettopp å

stemme på aksjonærrettigheter.

Det var at det var mange selskaper i USA

som ønsket å flytte eh hoved hovedstetet

sitt til Texas hvor aksjonærrettighetene

er dårligere og selskapene da har mer

makt. Og dette med aksjonærene eh

beslutte å stemme på. Vi støttet noen

forslag der det var god grunn til å

flytte som for Xomobil mens andre

selskaper hadde litt dårlig grunn. Og

der stemte vi mot et eksempel på dette

er et selskap som heter Arch Aviation,

et amerikansk teknologiselskap.

Så er det aksjonærforslag om bærekraft

som ofte er på agendaen. Og det var det

i år også, men vi ser færre av disse det

har faktisk halvert seg de to siste

årene. Og vi stemmer også mindre eh for

disse aksjonærforslagene på bærekraft.

Så det er ikke fordi vi ikke er opptatt

av det, men vi har rett og slett sett at

kvaliteten har gått ned. Ehm, men vi er

jo selvfølgelig fortsatt opptatt av

bærekraft og ikke minst klima.

Og klimaarbeidet fortsetter og er en

viktig del av arbeidet vårt. Vi har en

klimahandlingsplan som forteller hvordan

vi skal jobbe med klima frem til 2030.

Vi hadde, det var dette halvåret, rundt

200 selskapsmøter om klima og vi bruker

også stemmeretten vår her. Og vi blant

annet stemte for et aksjonærforslag på

chipselskapet, Nividia, om at de skal

være bedre til å rapportere på

klimautslippene

sine.

Så tenkte jeg til slutt skulle snakke

litt om de midlertidig etiske

retningslinjene

som dere kanskje husker. Så ble det i

fjor høst satt ned et utvalg som skulle

se på eh de etiske retningslinjene for

fondet. Det er de retningslinjene som

sier om vi skal sette selskapet på

observasjon eller ekskludere selskapet

selskaper. Og da ble det bestemt

samtidig

at i den perioden som utvalget jobber så

skal vi ikke sette noen selskaper til

eksklusjon. Ingen nye selskaper eller

observasjon.

Men det er viktig å si at i denne

perioden så jobber etikkrådet fortsatt

og de sender oss det som kalles

risikovurderinger

der de mener at enkelte selskaper kan eh

operere i brudd med retningslinje.

Da følger vi opp og ser på hvilke

virkemidler vi har og kan ha

selskapsdialog.

Vi kan stemme mot selskapene og vi kan

også velge å selge oss ut.

Og parallelt med dette så har vi også

økt aksemhetsarbeidet når det gjelder

selskaper som opererer krig og

konfliktområder.

Nå eh sjekker vi porteføljen, hele

porteføljen med 7000 selskaper jevnlig.

Og her er vi godt hjulpet av kunstig

intelligens og ser nærm på selskaper som

opererer i konfliktområder.

Og der kan vi følge opp. Vi kan se om

eierskapsdialog eventuelt kan føre frem.

selv om ikke det alltid er tilfelle. Og

vi kan også se om det er hensiktsmessig

å selge oss ut, særlig når det gjelder

de mindre selskapene.

Og dette arbeidet illustrerer jo godt

liksom effektene av eierskapsarbeidet.

I mange tilfeller vil det virke med å

god dialog. Og vi kan bruke de

verktøyene vi har, men vi må også innse

at det er begrensninger på hva vi kan få

til som en minoritetsjonær i rundt 7000

selskaper.

Og med dette så sier jeg takk for meg og

tilbake til deg Nikolai.

>> Ja. Tilbake til studio.

Ehm åpenhet veldig viktig for oss og

derfor minner vi på at vi også nå har

lagt ut hele beholdningslisten vår slik

at alle kan se alt. vi eier det gjør vi

to ganger i året og vi er det vel det

eneste store fondet i verden som eh som

gjør dette. Og også minner dere på at vi

har en sak på Kanalplassen i dag klokken

hal:30 som jeg tror blir kjempegøy, som

handler om oljefondet eh før og

fremover. Og da har vi fått med Knut

Kjær som jo var den første lederen i

fondet og det ble ledet av Cecilie

Langum Bekar.

Bra, da er vi klare for å ta spørsmål

hvis det er noen som har det. Det håper

vi da åpner vi for spørsmål. Hvis vi

står i midten, så kan jeg stå på siden.

Så det er bare å rekke opp hånda eh og

tegne seg. Og så har vi mikrofoner som

kommer eh fra begge sider.

>> Og ingen spørsmål er for dumt.

Ehm [snøfter] so glitter. So since June

30th, how has your stake in SpaceX

evolved? Has it gone up? Has it gone

down? Ehm first

>> yeah so we generally don't comment on

single stock positions.

So I said that we were roughly index

weight as we exited the

the first half and and that's been the

case over the summer as well.

And then

I mean there been there was a sharp

decline in SpaceX. Was that buying

opportunity for you or is this not

relevant in that particular?

We own 7000 companies and some go up and

some go down

every day. Every day and not only every

day many times a day. [latter]

But sometimes you find that buying

opportunity when the stock is lower in

value. So was that such an opportunity

for you? Sometimes it's a buying

opportunity and sometimes is not. So and

I'm not being flippant but you know

these type of decisions are delegated to

our portfolio managers. We have we have

many portfolio managers who have this in

the portfolio they are measured against

and so they make individual decisions

about how they want to positioned and

then what we report is kind of the

aggregated some of those decisions and

the space has been quite a unique

process can you talk us through your

thinking through you know when you were

assessing the investment the dilemmas

the pros the cons thinking around

I think it's difficult to

comment on one particular IPO process

because we I mean how many IPOs do we

take a year? Oh, up to 400 I think. So

we take up to 400 IPOs per year I new

companies which are coming to the stock

exchange and we have a separate

department which is coordinating that

process. is called ECM equity capital

markets which is responsible for the

contact eh with the company and with the

the sponsor or the sellers or the

private equity companies or whatever eh

are owners before the IPO and so this is

like a structure process and we have

followed that exact process also in the

SpaceX example

>> but as you as you well know this the

SpaceX IP was quite unique. was

completely different from any of the AP

going on. So it is it is different. So

can you you know were there any dilemmas

around you know SPX or was it just a

normal investment like anything and

there was nothing special about it. So

what I say there is that the process

will structure the same way as we always

do. the eh the shareholder rights

associated with that IPO was different

as we all know and I would say that's

the that's the difference and of course

they send rockets to Mars which not so

many other companies do when you say

different can you expand please

I I mention shelders right and I mention

how it's been diminished and and part of

that has been different share classes

with different voting

Flere spørsmål?

>> Ja, unnskyld. Vil du si noe meg? Det

>> you know,

>> it's not only SpaceX, there a lot of

companies in the portfolio that have

this type of dual share class or, you

know, different voting rights.

>> Bloomberg i midten hvis vi får mikken

dit.

Eh takk. Jeg så i holdningsrapporten at

dere har gått ut av ble seks land blant

de fire europeiske eh Latvia,

Litenstein, Litauen og til. Kan dere

bare si no om bakgrunnen på hvorfor dere

er solgt ut av de markedene?

>> Det er som Nikolai sier, det vi opererer

med en delegert eh beslutningsstruktur

på investeringssiden. Noen er satt ut

til eksterne forvalter, noen er våre

interne forvaltere. Så det er

beslutninger som de tar om de skal være

investert. Det kan vært et selskap som

var i Latvia. Ergo hvis de selger det

selskapet så ser det ut som vi ikke har

noe latviske investeringer. Så det er

det er bare løpende til tilpasninger som

gjøres. Det er ikke sånn at Tron og meg

sitter og lurer på om vi skal

inviterenstein eller ikke. Nei.

>> Nei, ikke forøvrig det er lite land da.

>> Lite land. Men så de har ikke det har

falt ut av indeksen eller det er aktiv

forvaltning som har valgt ut.

>> Ja. Ja. Og så så jeg også dere har samme

antall israelske selskaper nå som

slutten av 2025. Eh, det er vel kanskje

til deg. Er dere trygge på at disse

opererer innenfor de etiske

retningslinjene som nå eh er på plass?

Ja, vi altså de vi de vi de opererer vi

vi gjør våre egne risikovurderinger og

vi har tett samarbeid med etikkrådet og

vi har valgt å bli sittende med de

selskapene vi hadde ved utgangen av året

og har ikke gjort noen endringer i den

porteføljen.

Og så er det inkludert eh en en ganske

stor gruppe selskaper i også nå som har

vært ekskludert siden.

Kan du kommentere på det?

>> Ja. Eh, vi har inkludert noen selskaper

som tidligere har vært ekskludert, og

det er etter tilrådning fra etikkrådet.

Eh, vi kan ikke sette noen nye selskaper

til eksklusjon, men vi kan ta bort

eksklusjonen fra, altså ta vekk

eksklusjonen. Og det er særlig vært

selskaper som var involvert i det vi

kaller beaching. Det vil si, altså det

er selskaper som var drevet med

strandopphugging av skip. Og det er for

så vidt en glasak fordi at det er en del

selskaper som har endret praksis. Og nå

eh hugger opp ski på en mer mindre

forurensende måte. Og de har vi da

etikrådsett på igjen og tatt inn i eh

inn i portføljen igjen.

>> Kan jeg ta ett til?

>> Ja.

>> Kan du utdype litt altså far du snakket

om concentration risk eh tangen og så er

du chips chips chips chips. Er det Hva

gjør dere for å eh minimere

concentration risken du som Ja. nærhet.

>> Ja. Eh, vi er jo et indeksnært fond. Det

betyr at måten vi har investert på er

nær indeksen eller altså den handelisten

som vi får fra finansdepartementet. Så

det er jo begrenset hva vi kan gjøre med

den konsentrasjonsrisikoen.

Men nå er det jo satt ned et utvalg eh

som er satt ned da, finansdepartementet

som ser på dette her. Det er altså i det

er en av de tingene det ser på. Ehm

så får vi se hva de kommer frem til. Men

det er eh i så falligjennom en sånn

prosess at man vil gjøre noe med den

konstasjonsrisikoen.

Flere spørsmål?

>> Vi har en ung matematiker fra Lillesand

der. [latter]

Ja, takk. Eh, dere har jo ansvaret om å

forvalte sparepengene til oss alle, så

jeg bare lurte på hva [kremter] er på en

måte det beste argumentet for å gå for

gode investeringsmuligheter som PE og

hvordan ser dere akkurat nå på

problemstillingen med

Finansdepartementet og om dette kan bli

noe som kan bli gjort i fremtiden?

>> Ja. Eh,

vil du ta det eller? Jeg kan ta det.

Eller

>> bare ta det du. Du kan det.

>> Ja. Ja, men du er jo liksom mer politisk

korrekt enn meg. [latter]

Litt i oppfølgingen til spørsmål om

konsultasjonsrisiko i kveld. Ehm, det er

jo en kjent sak at eh

at fondet har eh hatt lyst til å

investere i private equity i en lengre

periode og har foreslått det også til

departementet. Eh, og så kom de tilbake

og sa det at det var ikke aktuelt på det

tidspunktet. Dette er vel nå to år

siden.

>> Mm. Halv år siden.

>> Ehm. Og så får vi jo se da hva hva de

kommer opp med. Dette er jo men det er

jo det er jo liksom i prosess da kan du

si. Så jeg tror ikke vi skal ha noe

sterk mening om akkurat det.

>> Nei det er ikke noe nytt på den saken.

Vårt sinn er uundret. Men det er står i

bero.

>> Ja takk.

>> Da er vi helt bakerst. Fint hvis du

introduserer deg. Ja.

JK Balsersen, samfunnsdebattant som har

skrevet blant annet i Minerva, Dagens

Perspektiv og Finansavisen.

Mitt spørsmål gjelder målingen av

fondets avkastning i norske kroner. Dere

har jo vært inne på at eh det er kronens

verdi i forhold til andre valutaer har

en betydning, men den banken som fondet

er del av og som forvaltes under, den

har jo som mål. eh at pengeverdien,

altså kroneverdien skal vannes ut

stabilt over tid. Eh og det betyr jo at

den valutaen som fondet måles i, den

svekkes jo over tid. Hvordan, mitt

spørsmål til tangen er hvordan dette

påvirker og og hvordan påvirker dette

avkastningen og hva er forskjellen

mellom illusjon om avkastning og

virkelig avkastning? Takk.

>> Ja, jeg sender den videre til min

kollega Tron Gande.

>> Ja, det kan jeg gjøre. Eh, så jeg skal

ikke kommentere på sentralbankens eh

politikk når det gjelder valuta. De har

et inflasjonsmål, det er det de sikter

mot. Og så vil selvfølgelig eh

valutakanalen ha noe å si for hvordan de

tenker rundt rentesettingen i også eh

det som er viktig å si er at det vi er

opptatt av og det er det derfor vi

rapporterer først og fremst i eh i

valutakurven som vi kaller det for

fondet, det er at disse pengene må på et

eller annet tidspunkt eh i altså formelt

sett brukes til import. Og da er det hva

fondet har vært egentlig i utenlandske

kroner som er det som er det aller

viktigste. Når vi setter opp

fondsverdien allikevel i norske kroner

så er det selvfølgelig det at fondet

brukes inn i det norske statsbudsjettet

og er en del av norske nasjonalformen.

Og da vil vi vil du se den effekten som

du peker på, nemlig det at kronen har i

den perioden fondet har eksistert

svekket seg noe. Sist jeg så på det

tallet av de 22000 milliardene kronene

som vi rapporterer som fondsverdien

drøyt så er cirka 2000 eh eller litt mer

enn det vel eh denne kroneeffekten.

Altså at kronen svekker seg i perioden

da. Men det er jo ikke noe som vi bruker

tid på. Vi rapporterer i en valutakurv

og vi rapporterer fondsverdien i kroner,

men også viser denne kroneeffekten.

>> Flere spørsmål?

>> Har med de fine brillene.

>> Vi starter bare to med fine briller her.

>> [latter]

>> Ja. Eh, Jermen Hageseter, jeg vil jo

gratulere for et kjemperesultat da. Og

det har jo vært en eventyrlig utvikling

over lang tid da. Og så vet man jo det

at ingenting vokser i himmelen og at på

et eller annet tidspunkt så får man et

aksjek krasj og en betydelig nedgang og

reduksjon av oljefondet. Ehm og da er jo

også risikoen eh at Stortingrejering for

kalder føte og pålegger da oljefrånet og

selger seg ut kanskje på bunn. Eh

hvordan ser man på den risikoen og

hvordan er man forberedt på et slik

scenario?

Ja,

vi holdt eh en tale i går eh altså

finanstalen om egentlig akkurat denne

problematikken at vi ikke kan forvente

at dette her kommer til å vokse inn i

himmelen. Og grunnen til det er at ingen

finansformuer noensinne har vedvart. Alt

har forsvunnet alltid til slutt. Og vi

har vært gjennom 30 år nå med helt

ekstraordinære, altså unormalt sterk

utvikling i finansmarkedet. Så dette her

kommer ikke til å fortsette. Og så er

spørsmålet, hva hva skjer da? Jeg tenker

jo at en av de fine tingene med den

norske modellen er at det er så sterk

forankring i Stortinget, altså ganske

bredt politisk også slik at vi forventer

ikke noe forandring i vårt mandat eller

de instruksene vi får. Selv om markedet

skulle gå ned lite grann. Vi så det jo i

finanskrisen. Da holdt de seg til

mandatet og til det de hadde sagt de

skulle gjøre, slik at vi kunne kjøpe

opp. Ehm

og det ligger jo også i, det ligger en

rebalanseringsregel

også innbakt i det vi gjør som sier det

at hvis aksjene går ned mye så kjøper vi

så kjøper vi flere og da selger vi

obligasjoner å få finansiere det. Vet

ikke om det vil legge til noe her jeg.

>> Nei, det var oppsummert.

>> Mhm.

Men altså det kommer ikke til å vare

dette her.

>> Hva han bak

>> bak der?

>> Nå svarte du muligens litt på det jeg

skulle spørre om, men Thomas Hall jeg.

Ehm det ble nevnt her at dere har gjort

noen scenarioanalyser og at potensielt

så kunne fondets verdi reduseres med

40%. Betyr det at man også har noen exit

strstategier eller tiltak eller early

warnings og aktiviteter og tiltak man

gjør for å unngå disse scenarioene,

eller vil man sitte stille i båten og og

vente på at liksom markedet gjør og og

beveger seg sånn som det vil gjøre?

>> Ja. Nei, altså det

det som er viktig med disse scenariene

er å på en måte skuelig hva som kan

skje. Altså som ikke er helt utenkelig.

Det er jo det er jo scenarier som som

man kan mene i noen grad er i spiller

seg ut allerede i dag, ikke sant? Eh, og

så har vi ikke sett effekten av det i

markedet heller, men den mentale

forberedelsen på at dette kan skje. Og

så er det sånn at vi er en langsiktig

investor. Eh, og da er vi tilbake til

det poenget som Nikolai nevnte her. Og

det som er viktig da er at du tåler de

kalde kortsiktige svingningene sånn at

du ikke endrer strategi eller selger ut

på bunn, men du kan stå gjennom det. Så

det er nettopp det vi prøver å oppnå eh

at ikke man blir for overrasket når

dette skjer. Jeg tror jeg skal si når.

Det er ikke om. eh sånn at man nettopp

er forberedt og ikke gjør noen endringer

i strategien akkurat på et dårlig

tidspunkt.

>> Hei. Eh takk for en flott presentasjon.

Eh du nevnte Nikolai Tangen at

oljefondet kommer jo til å vokse inn i

himmel og det og så har jeg også fått

med meg at man er eksponert veldig stort

mot teknologiselskaper i USA. Så det er

utgangspunktet for mitt spørsmål. Eh,

mitt navn er Øysteem Skoge. Jeg har

bakgrunn fra investeringsanalyse i

EKvinord og gitt beslutnings

det selskapet. Eh, nå jobber jeg med å

gjøre norske toriumforekomster

verdifulle. De er 10 til 100 ganger

større enn eh Norges samlede olje og

gassforekomster.

Vi ønsker å utvikle dette i Frankrike,

spre til Europa og for det med norsk

torium.

Så kan dere si noe nå vil gjerne ha et

eh

hvis du kan si noe om det strategiske

rasjonale Nikolai Tangen før det blir

blir stoppet [latter]

eh av å flytte eh

redusere eksponering i USA teknologi,

redusere mineralavhengighet

i fra Kina, redusere russisk

uranavhengighet i Europa og gjøre Europa

avhengig av eller gjøre den norske

toriumforekomster verdifulle og vil du

bli lederen for det neste norske nye

toriumfondet?

>> Ja, det siste spørsmålet det siste kan

jeg vel egentlig svare temmelig sikkert

at jeg ikke kommer til å bli. [latter]

Ehm

de fleste av de spørsmålene er jo ikke

noe som vi verken kan mye om eller skal

mene mye om. Eh, men det vi skal mene

noe om, det er jo den andelen av fondet

som er investert i USA. Og det er nå

nesten 55%.

Og her er det eh det samme utvalget som

vi snakket om i stad som ser på

konsultasjonsrisiko, ser jo også på

dette her med geografisk spredning. Og

det er et viktig spørsmål som de kommer

tilbake til og som vi også nå er i

prosess for å vurdere.

Ja.

Flere spørsmål da? Tar vi bakerste rad

først eller midt på bakerste rad og så

tar vi RTER etter det venstre.

>> Ja. Tar vi Roers før vi tar

>> Ja. Hei. Nikolai Iversen heter jeg. Ehm

>> navn

>> eller ikke så eh jeg b merke at dere har

nevner fornybar energi og investeringer,

langsiktige investeringer i det. Eh, det

tok jo ganske mange år før fondet åpnet

til opp for å investere i fornybart eh,

i det hele tatt. Men eh, hva er

bakgrunnen for at dere nå begynner å øke

investeringene? Og dere har jo en ganske

formidabel eh andel da når du hvis vi

sier 10% av Norges forbruk så per år så

er jo det 14 terwattttimer nesten. Rundt

der er bakgrunnen

volatile energipriser i Europa at man

ser høyere priser over tid. Og kan dere

si noe om de litt større EU-politiske

risikoene som ligger i en så lang eh

investeringshorisont?

>> Ja, det var mange spørsmål, men bare slå

fast. Eh mandatet for å investere, gjøre

sånne investeringer, det ble gitt til

oss i 2010, altså litt over 6 år siden.

Det var på et tidspunkt hvor det var

veldig mange som var interessert i å

gjøre den type investeringer, så det var

dyre priser. Vi tror vi gjorde klokt i å

gå veldig forsiktig fram i et par års

tid. Og så har rentene kommet opp og

konkurransen om de prosjektene som vi

ser på da som er veldig store prosjekter

eh ikke like tøff som den var. Så nå ser

vi mye bedre avkastningsmuligheter og

derfor er vi i ferd med å bygge opp den

porteføljen mer. Men så det kan bli

inntil 2% av fondet. 2% av la oss bruke

2000 milliarder det er 400 milliarder

pt. Så har vi investert cirka 140

milliarder kroner eh på sånn

bruttobasis, litt mindre på nettoobasis.

Eh, men det ser vi for oss at skal øke.

Så vi ser at denne en ting er at, ikke

sant, dette er en en risiko som er

ganske sånn ukorrelert. Altså den

svinger ikke i takt med mange av mye av

den annen andre risikoen som vi har i

det er først og fremst energipriser og

strøm eller strøm eh og det er ikke så

korrelert med med aksjepriser sånn i det

korte bildet i hvert fall. Eh så vi

tenker at dette er store langsiktige

stabile inntektsstrømmer drevet av andre

drivere enn mye av den resten av

porteføljen. Og derfor er veldig gode

investeringer for fondet da.

>> Kanskje bare leg til. Vi kom det kom inn

i mandatet vårt i 21. Og i begynnelsen

gjorde vi veldig lite fordi det ikke var

spesielt attraktivt. Nå er det mer

attraktivt.

Derfor har vi akselert.

>> Det er vi gledis. Og etter det så var

det en kvinne bak som hadde hånden opp

helt der. Så hvis vi kan få mikken bak

der. Vær så god. Gledis. You mentioned

the NBM was looking at the geographical

geographical spread of the investments.

Can you say a bit more about what you're

thinking there?

geographic. Well, it's just it's eh

there is eh

eh utvalg.

Well, yeah. Set down a group who look at

this. That's

what about

that come back to I mean you is it time

to kind of rebalancing given I mean you

talk about the growth we seeing in you

know Asian tech stocks I mean is it time

to rebalance more towards Asia? Well, I

[snøfter] think so first of all what is

important is the political process here

which works really well. Typically how

it works is you have a we get a question

from the minister of finance we answer

back they integrated it into a white

paper which is then sent out for hearing

and then it's all presented and

integrated

into the mandate at some stage. Now

theyve decided to look at this

particular issue. What is interesting is

that over the last 10 years the earnings

growth in the US and performance in the

stock market has been twice of Europe.

So it's been really profitable to be

overweight or to have big investments in

the US.

>> Now they are looking at this again on

the back of the whole geopolitical

situation and so on and all the issues

we all know about and then we see what

they come up with. But just to follow up

on this do do you think we should be

even more spread in the US? Well, we we

wouldn't have any public opinion about

that. We follow the the political

process here.

I'm becoming a better politician now.

>> Vær så god. Vil du introdusere deg?

[latter]

>> Annes ve Johnston and Johnson. eh et av

de topp 20 selskapene dere investerer i

og et av to selskaper farmaseutiske i

den topp 20 sammen med ILA Lili. Rett og

slett nysgjerrig på hvordan tenker rundt

helsesektor og farmaseutisk sektor

framover og investeringer i denne

retningen med tanke på innovasjonen vi

også ser på dette området.

Ja, altså det må bare si det er jo et

vanvittig spennende område og det er jo

kanskje det området hvor vi ser mest eh

resultat beste resultater av AI, altså

både på eh forskning eh utvikling, nye

molekyler,

[sukker]

altså eh innenfor genetikk, innenfor

alle disse områdene, så er det jo eh

helt ekstremt hva som skjer. Så ser vi

også at Kina er blitt mye viktigere

innenfor dette feltet. Vi har jo en en

podcast hvor vi snakker med ledere i

farmasisektoren for eksempel. De tror jo

at selv innenfor kreftforskning så vil

Kina ligge lenger fremme enn Europa om

til to års tid. Og det er mange grunner

til det. Men det er et enormt

nybrådsarbeid. Det er veldig sterk

innovasjon, patenter og så videre som de

får frem. Det er også eh hurtigere å

gjøre forskjellige clinical trials i

Kina i forhold til Europa. Det er mindre

rød tape. Det er mindre av en masse ting

like ikke vel som gjør at de virkelig er

på banen. Og vi ser europeiske selskaper

og amerikanske selskaper i økende kjøpe

eh

kinesiske småselskaper for å få tak i

teknologien. Så da det skjer enormt mye

her. Veldig veldig spennende. Eh for oss

så er jo det en sektor på linje med

andre sektorer likevel. Vi har

sektorspesialister som forsøker å plukke

ut de beste farmasiselskapene.

Så vi har store investeringer i denne

sektoren.

>> Da skal vi snart begynne å runde av så

dere kan gå ut i solen. Har vi noe flere

spørsmål?

>> Ja, solen forsvinner jo i dag da et lite

øyeblikk så passe på å være ute når d

skal være ute.

>> Husk på briller.

>> Ja. Da eh sier vi takk for oss. Tusen

takk for at dere kom og så husk på å

komme tilbake til Kanalplassen klokken

15:30 når vi skal ha en alres liten

bursdagfest for fondet som ble 30 år.

Tusen takk for dere på streamen.